God søndag


Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.

 

 

Dagens preken, ved Eva Vassbø, kan leses i denne artikkelen eller lyttes til i spilleren under.

Vi minner og om at det er egen søndagskolesamling. Denne får du tilgang til ved å melde deg på nyhetsbrevet for søndagskolen. Trykk her for å melde deg på.

 

 

 

Barn i Guds hus – ansvar for vår neste

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus:
31 Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, 32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, 33 og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
    34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ 37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ 40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’ (Matt.25,35-40)

Dette er den siste temagudstjenesten av fem planlagte denne fastetiden. Gjennomgangstemaet har vært «Barn i Guds hus» og denne gangen er undertemaet «ansvar for vår neste». Vi hadde tenkt til at dette skulle være en diakonigudstjeneste, der vi også kunne synliggjort hva diakoni er, nemlig nestekjærlighet i praksis. Her finner du lenke til en presentasjon av noe av det diakonale arbeidet som finnes i menigheten, ta gjerne en kikk på den.

Vi nærmer oss påske, men fremdeles er vi i fastetiden, en tid der vi utfordres i flere retninger, oppover, innover og utover. Oppover handler om relasjonen vår til Gud. Innover handler om oss selv, og hva vi samler oss rundt. Utover handler om relasjonen vår til andre mennesker. I prekenen jeg holdt for tre uker siden snakket jeg om stillhet og bønn, og en bibelfortelling der Jesus og disiplene søkte tid for seg selv. Det ble ikke mer enn en båttur alene for Jesus og disiplene, da de kom i land, på andre siden av Gennesaretsjøen, stod det allerede mange mennesker og ventet på dem, og de fortsatte arbeidet sitt, fordi Jesus fikk inderlig medfølelse med alle dem som hadde samlet seg og ville høre på ham. Noe av det jeg snakket om i den prekenen var at selv om stillhet og tid med Gud er viktig må man alltid kunne la seg avbryte, av f.eks. medfølelse. Stillhet er viktig, men ikke alltid det viktigste. Benediktinerordenen, en katolsk orden som begynte med Benedikt av Nursia på 400/500-tallet er kjent for tre ord «Ora et labora», «bønn og arbeid». Disse to henger sammen. Bønnen og stillheten er det ene beinet å stå på, arbeidet det andre. Fastetiden minner oss på begge. Og kanskje er det flere enn meg som kjenner at det er både viktig og ganske utfordrende å lytte til og ta til seg dagens bibeltekst.


Denne teksten er en del av et lengre avsnitt mot slutten av Matteusevangeliet. Jesus snakker om det som skal komme, om når Menneskesønnen kommer igjen. De rettferdige Jesus snakker om blir overrasket når kongen sier at de har besøkt ham i fengsel, kledt ham og gitt ham mat. «Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?» Jesus overrasker nok disiplene sine også, ved så tydelig å identifisere seg med de minste. Ylva Eggehorn skriver i en av sine tekster, som vi finner på nummer 364 i salmeboka:

Så kom du da til sist, du var en fremmed,
en sagnfigur man nok har snakket om.
Så mange hadde laget bilder av deg,
du sprengte alle bilder da du kom!
Vi tok deg frekt til inntekt for vårt eget
og flagget med ditt navn i krig og fred,
vi bygde katedraler høyt mot himlen,
men du gikk hele tiden lengre ned.

Da Gud ble menneske ble han en av oss. Der mennesker lider, der er Jesus. Kanskje er det sånn at der vi kommer Gud aller nærmest er når vi hjelper et medmenneske? Teksten vi har valgt som prekentekst er en del av en større tekst, som er ganske heftig. Det er en domsscene, og en beskrivelse av Jesu gjenkomst. Jeg har lurt på hvorfor Jesus i denne talen er så skarp at han setter opp kontrasten mellom evig straff og evig liv? Kanskje er det for å fortelle oss at så viktig er det faktisk, hvordan vi behandler våre medmennesker. Det er en grunntanke i Bibelen at alt det gode kommer fra Gud. Hvordan kan det da ha seg at noen har mye og noen har lite? Hvordan kan jeg leve godt med alt jeg har uten å dele? Alt er jo egentlig en gave fra Gud.

Også på Jesu tid var mennesker opptatt av det ytre. Mange før oss har holdt fram regler å følge, og ofte vært skråsikre på hva som er rett og galt. Men Jesus utfordret på noe helt annet enn rett og galt, nemlig å gjøre det gode. Tenk om vi også hadde vært mer opptatt av det! Hvem ser den som er syk og den som er i fengsel? Hvordan kan vi gi mat til alle dem som sulter? Verden rundt oss er full av slike spørsmål. Hvem er villige til å hjelpe? Hva kan egentlig jeg gjøre? For en del år siden så jeg en liten film på en Willow creek –konferanse som gjorde veldig inntrykk på meg. Den ligger på Youtube, og heter «A thousand questions». Jeg vil anbefale å se den!

Fastetiden er også tiden for Kirkens Nødhjelps fasteaksjon, som pleier å være en dør-til-dør-aksjon over hele landet, men som i år blir en digital aksjon. Kirkens Nødhjelp skriver: Verden står nå overfor en pandemi, som rammer oss alle. I Kirkens Nødhjelp er vi spesielt bekymret for de mest sårbare menneskene i verden. Koronaviruset kan få katastrofale konsekvenser for land med stor fattigdom og dårlig utbygde helsesystemer. Rent vann og god hygiene er livsviktige i denne ekstreme situasjonen. Både for å forebygge videre spredning, men også for å hjelpe de som allerede er rammet. Kirkens Nødhjelp er spesielt bekymret for områder med dårlig tilgang til rent vann og dårlige sanitære forhold, for eksempel flyktningleire og slumområder. Mer informasjon om fasteaksjonen og muligheter for å gi ligger på nettsiden til Riska kirke, og på Facebook. Jeg håper vi kan klare å løfte fram fasteaksjonen like godt i år selv om vi ikke går fra dør til dør, og at det er rom hos oss for å bidra der nøden er aller størst. Tenk om vi hadde greid å mobilisere slik at vi fikk samlet inn enda mer enn vanlig!

Også denne søndagen er det annerledes å holde preken når hele samfunnet har stoppet opp på grunn av Koronasmittefare. Mange av oss opplever nok at vi har tankene våre helt andre steder enn vi ellers har. Har vi ikke nok akkurat nå, når vi strever med å få hverdagen til å gå opp med kombinasjonen av hjemmekontor og hjemmeskole, når vi er engstelige for smitte eller bekymret for økonomien, eller synes det er vanskelig at det ikke er noen åpne møteplasser å treffe andre? Jo, vi har mer enn nok. Men jeg tror at det Jesus snakker om ikke er at det skal kreves enda mer av oss, men at det nettopp er i medmenneskeligheten og omsorgen vi opplever at livet gir mening. Vi er skapt av Gud til å leve i fellesskap, og til å bry oss om andre. Og at det er rom for å se min neste gjør ikke livet mitt fattigere, men rikere. Det vi utfordres til aller mest er å se Jesus i vår neste, altså å se med Guds øyne.

Vi får være barn i Guds hus, vi hører til hos Gud. Evangeliet i Bibelen forteller oss at det ikke er vi som skal være gode nok til å fortjene å komme til Gud, det er Gud som gir oss livet i gave. Jeg tror ikke det evige livet sammen med Gud avhenger av hva vi gjør i dette livet, men tvert imot er noe vi får gjennom Jesus. Men jeg tror at nettopp troen på Gud viser seg i handling. Diakoni er en vesentlig del av å være kirke og å være troende. Og jeg tror det spiller en rolle både for oss selv og andre hvordan vi tar vare på våre medmennesker. Sammen med hverandre er vi barn i Guds hus.


Jeg lurer på hvem som trenger at jeg ser dem?

Jeg lurer på om jeg greier å se mine medmennesker med Guds øyne?

Tenk om enda flere av våre naboer og omgangskrets kan få møte Gud gjennom medmennesker som bryr seg!


La oss be:

Gud, du bor i det høye og hellige og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
Vi ber deg: Gjør oss våkne så vi gjenkjenner deg i vår neste. Du møter alle mennesker med nåde og fred. Vær hos alle som har tunge dager nå. Hjelp oss å bygge fellesskap og ta vare på hverandre. Vi ber for fasteaksjonen, og for arbeidet med å skaffe rent vann og medisinsk hjelp til de som trenger det mest. Takk for alle som bruker de mulighetene de har til å skape en mer rettferdig verden.


Sammen med alle dine barn ber vi den bønn din Sønn har lært oss:

Vår Far i himmelen.
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt,
og makten og æren i evighet. Amen.

Herren velsigne deg og bevare deg, Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig, Herren løfte sitt åsyn på deg, og gi deg fred.


 

 

Tilbake